Moderne hodejegere gjør det på nettet
Norske hodejegere henger etter den internasjonale utviklingen; de finner fortsatt "ofrene" sine i omgangskretsen.
Skrevet av Gunnar Kagge
Lurer du på hvorfor hodejegere aldri ringer deg og tilbyr drømmejobben? Det kan komme avta du ikke har de riktige vennene.
Men i fremtiden vil de som leter etter lederspirer fri seg fra nettverket rundt "gutteklubben Grei" og heller bruke elektroniske medier og amerikanske metoder for å finne kandidater til næringslivets toppstillinger. Da blir nettverket bare et tillegg.
Nordmannen Christian Schøyen hevder at han fra sitt kontor i London kan finne flere kandidater til lederstillinger, uansett bransje og uansett hvilket land i Europa bedriften befinner seg. Han sier at et antall norske rekrutteringseksperter henger etter i den internasjonale utviklingen.
- Mange er interessert og noen prøver, andre gjør som de alltid har gjort, sier han. Schøyen mener at norske hodejegere har begynt på en "amerikansk utvikling", som vil skyte fart.
Sammen med Nils Rasmussen har han skrevet boken "Secrets of the Executive Search Experts" som blir utgitt i USA i juni.
Det finnes mange bøker om "hodejegere", sier han.Men de fleste er skrevet av veteraner som forteller generelt om bransjen. Vi ville finne ut hvordan de beste firmaene gjør det i dag for å finne stjernekandidatene. Derfor kontaktet Schøyen de største amerikanske selskapene, og fikk komme på innersiden for å se hvordan de jobber. Tidligere har han arbeidet for to av disse i USA og Europa.
Schøyen gjorde hemmeligheten til en forretningsidè. Fra London og Los Angeles driver han selskapet Executive Search Research (ESR). Han selger tjenester til de etablerte hodejegerselskapene.
- De kommer til oss for at vi skal finne mulige kandidater til toppjobber. I løpet av kort tid leverer vi en liste på kanskje ti personer som er interesserte og kvalifiserte. Vår spesialitet er å finne personene, deres oppgave er å bedømme dem riktig, slik at den beste får jobb, sier Schøyen.
Tid og kultur
- Med metodene våre kan vi løse alle oppdrag. Det eneste som kreves er at vi behersker språket, forstår kulturen og befinner oss i riktig tidssone, sier han.
I fjor løste de seks ansatte i London 243 oppdrag for headhunter-firmaer i Norge, Sverige og Danmark. Underveis har de bygget opp en database på nær 15 000 personer (per 10/6/06 er det 61 000 kandidater).
- At vi jobber på tvers av landegrensene og frigjort fra personlig nettverk er bra for kundene. Innen IT-bransjen for eksempel er det stor mangel på dyktige folk. Derfor er det nyttig når vi for eksempel når vi kan lete for norske bedrifter i Sverige.
Og letingen skjer via Internett, databaser og den amerikanske modellen. Først må kunden forklare hva slags person de er ute etter, så begynner søket. Det skjer etter samme modell, uansett nivået på stillingen eller hvilken bransje den er i. Schøyen begynner å lete i konkurrerende bedrifter.
- Det vi ser etter er personer som har noe å vinne på å gå over til vår klient. Skal vi finne en administrerende direktør, leter vi blant viseadministrerende direktører i like store bedrifter. Er det snakk om et stort firma, leter vi i mindre firmaer. Vi må ha noe å tilby som er bedre enn det de skal lokkes vekk fra.
Finner han ikke mange nok gode navn hos konkurrentene, ser han på bedrifter i lignende bransjer, eller i bedrifter som benytter klientenes produkter.
- I gjennomsnitt finner vi 80 interessante navn på bruttolisten. Deretter ringer vi og sjekker disse personene for å finne ut om de har riktige kvalifikasjoner og om de i tilfelle er interesserte i stillingen vi kan tilby. Jobben tar minimum fem dager. Oppdraget er løst når kunden får en perm med opplysninger om det Schøyen hevder at er "de beste markedet kan tilby for akkurat den stillingen".
"Demokratisering"
Hodejegeren mener at metoden han bruker snart blir dominerende i Norge også. Foreløpig henger europeiske hodejegere etter den amerikanske utviklingen.
- Ved å fri seg fra de personlige nettverkene blir det flere å velge mellom. Det er positivt for bedriftene, sier han.
Schøyen mener også at metoden "demokratiserer" lederutvelgelsen.
- Vi øker sjansen for at også ukjente, men dyktige, mennesker får muligheten til å klatre oppover, sier han.
